Astrologien forsøker å gi oss et innblikk i tidsåndens utfoldelse. Hva kan vi forvente i det mye omtalte 2012? Hvilke tendenser vil gjøre seg gjeldende og hvordan kan vi best leve våre liv i samklang med den kosmologiske symfoni. Kommer Jorden til å gå under? Bukker vi under som følge av gjeldsbyrden, massearbeidsledighet og sosialt opprør?

Det er veldig mange faktorer som spiller inn i menneskets utvikling. Her skal vi prøve å utdype kun to av disse, nemlig Pluto i steinbukken og Saturn i skorpionen. Sammen vil disse to kunne gi oss en pekepinn på veien videre de neste tre årene. Vi kan antyde at forholdene nå vil ligge godt til rette for en grunnleggende test av menneskeheten.

Pluto i steinbukken

Pluto beveger seg rundt Solen på ca. 248 år. Det betyr at den i snitt bruker ca. 20 år gjennom hvert tegn. I korte trekk er stikkordene for Pluto; vilje, regenerering, intensitet og transformasjon. Kontroll, tvang og makt er også sentralt. Hvordan Plutos krefter brukes, avhenger i stor grad av individenes generelle utvikling og modenhet. Vår erfaring med Pluto viser at det gjerne er dype eksistensielle kriser involvert. Ekteskapet, jobben, økonomien og helsa går ofte i stumper og stykker når Pluto berører oss. Hvis den legger livet vårt i ruiner, hva er så den dypere mening? Vel, først når det gamle forsvinner, kan det nye vokse fram. Først når det gamle har utspilt sin rolle og gått ut på dato, kan den nye vår komme. I og med at vi ofte tviholder på materialismen, på det gamle og trygge, til tross for at dette hemmer vår videre psykologiske vekst og utvikling, må Pluto inn på banen. Den tvinger oss videre ved å ødelegge vårt gamle fundament. Når røyken legger seg, er tingenes verden jevnet med jorden, slik vi så det i New York den 11. september. Tilsvarende står EU nå midt oppe i sin Plutonske krise og USA står for tur i 2013.

Esoterisk sett har vi ingen grunn til å frykte Pluto. Den gir først og fremst vilje til å transformere vår personlighet, dvs. våre tanker, følelser og handlinger slik at de blir enige seg i mellom. På den måten blir personligheten et optimalt redskap eller verktøy for det iboende liv og resultatet er at du vokser nærmere ditt fulle potensial. Vi ser den samme viljeskraft i et såkorn og i kyllingen som vil ut av skallet som omgir den. I første omgang opplever kyllingen at det er trygt og godt inne i skallet. Der finnes næring, varme og forutsigbarhet. Eller med andre ord; luksus, komfort, snillisme, lav pensjonsalder og romslige velferdsgoder. Etter hvert tvinger det seg imidlertid fram en viljes impuls som gjør at kyllingen begynner å hakke litt i skallet og titter forsiktig ut. Det er fortsatt tryggest inne i skallet. Livet utenfor virker farlig. Sakte men sikkert vil imidlertid hullet bli så stort at kyllingen beveger seg ut i verden og til slutt lærer å fly med det overblikk det gir! Restene av skallet går fort i oppløsning. For mange mennesker vil en jobb eller et ekteskap fungere som et skall vi skal vokse ut av. For mange individer, organisasjoner og nasjoner handler det nå om det skall gjeldsbyrden og arbeidsledigheten representerer. Mer gjeld og arbeidsledighet gjør skallet tykkere og dermed vanskeligere å komme seg ut av. Når Pluto nå er på besøk i steinbukkens tegn er tiden overmoden for å bli voksen, ta ansvar, nedbetale gjeld og gå videre slik at vi blir frie mennesker. Ibsen formulerte dette treffende ved å si; evig eies kun det tapte!

Krystallisering og død

Steinbukken er tegnet for fjelltopper, tårn, høye bygninger, maktens tinder, toppledere, statsledere, arbeidsliv, velferdsstaten, industri og finans. Pluto gikk inn i steinbukken i slutten av 2008 og er der fram til våren 2023. Det er som vi skal se, rimelig å antyde at dette faller sammen med finanskrisens forløp. Vi må i denne perioden regne med en grunnleggende transformasjon og endring av alt steinbukken representerer, inkludert den aller tetteste og hardeste form for materialisme og kapitalisme. Hvis dette får utvikle seg for langt, blir samfunnsutviklingen sammenlignbar med granitt. Her kommer ikke livet inn. Vi er da fort ved veis ende med krystallisering og død som resultat. Når Bear Sterns gikk i bakken på Wall Street så vi opptakten til dette tema med all mulig tydelighet. Gjeldssituasjonen på Island, i Hellas, Irland, Portugal, Italia, Spania, Japan, EU, USA, mfl. illustrerer samme logikk. Substansen er feil. Korthuset faller. Rykk tilbake til start. Strafferunder. Hva er så den bakenforliggende årsak?

Mange grådige mennesker, organisasjoner, banker og nasjoner har med lånte penger gravd seg dypt ned i Platons hule, i materiens trelldom og tingenes tyranni. Som hvileløse spøkelser strener vi rundt på kjøpesenter for å anskaffe samme modell, men i annen farge, av ting våre besteforeldre klarte seg utmerket godt uten, når de bygde landet. I Vesten har vi krevd høyere og høyere lønn, slik at Østens industri med langt lavere lønninger, nå lett vinner kampen om kundene og dermed arbeidsplassene. Nå bygger de seg opp. En meget høy andel jobber svart og enda flere lever godt på trygd. Antallet gratispassasjerer i samfunnet har eksplodert. Offentlig sektor eser ut som bolledeig, noe som i sin tur krever at nasjonene må låne enda mer. Aldrende befolkning med gode pensjoner og langt færre unge i jobb, er spikeren i kista.

Verdensomspennende gjeldskrise, høy arbeidsledighet, nedbygging av velferdsstaten, økt kriminalitet, fattigdom, sosial nød og uro er mulige resultat. Med Pluto i Steinbukken kan vi ta et oppgjør med alle disse unotene og utfordringene. Steinbukkens mer positive sider som; ansvarlighet for fellesskapet, antisnillisme, strenge lover, hardt målrettet arbeid og tæring etter næring vil ligge høyt på dagsordenen i mange år framover. England tok tidlig grep og begynte med å sette ned lønnen til alle i regjeringen. Røverstatene syd i Europa blir nå tvunget til budsjettdisiplin, skattemoral og meget harde kutt. Bankene må ta store tap på Hellas og andre håpløse investeringer de har gjort. Tvilsomt om de lærer noe av dette. Arbeidsgiveravgiften bør fjernes og arbeidstagere må forstå at arbeid ikke er en menneskerett, men noe vi selv har ansvaret for å skape. Nød lærer naken kvinne å spinne. Russetiden er over. Norge er unntaket. Her er rus-bussen blitt viktigere enn skolen. Konfucius sin holdning kan nå være en god rettesnor: Jeg har ingen rettigheter, kun privilegier.

Saturn i skorpionen

I middelalderen ble Saturn knyttet til Satan. Den bruker ca. 28 år rundt solen og høsten 2012 går den inn i Skorpionens tegn hvor den vil være ut 2014. Vi kan si at en stor del av det som gir oss fundament og karakterstyrke i livet er Saturn sin fortjeneste. Saturn gir oss de utfordringer vi trenger for å vokse med livsoppgaven. Den gir oss arbeid og pålegger oss de byrder vi trenger for å komme oss opp om morgenen slik at vi kan utvikle talentene våre og bruke tiden effektivt. Saturn lærer oss til å ikke gape for høyt, begrensningens kunst. Som de gamle kineserne sa; hvis du reduserer dine ambisjoner så blir det lettere å innfri. Den lærer oss å sette fornuftige grenser og til å si nei på de rette stedene.

I det øyeblikk Saturn gikk inn i renselsens tegn jomfruen i 2007 fikk vi et langt større alvor rundt forurensning og klimakrisen. Høsten 2009 gikk den inn i vektens tegn og ubalansene i verdensøkonomien kom klart og tydelig for en dag. Hva kan vi vente oss når Saturn nå sakte men sikkert går inn i skorpionens tegn høsten 2012? I skorpionens tegn faller bladene ned fra trærne og sakte men sikkert komposteres de til ny matjord, med en ny vår som mulig resultat. I psykologisk forstand beskriver Saturn i skorpionen den prosess hvor personligheten faller, eller tvinges til å underordne seg sjelen. Dette er ofte en kamp på liv og død. Personligheten med sine mange svakheter, som grådighet, uærlighet, maktbehov, frykt og stolthet, nekter plent å la seg inspirere av sjelelige kvaliteter som ansvarlighet, evne til å dele, medfølelse, kjærlighet, visdom, ro og tålmodighet. Nå gjelder imidlertid; Vil du ikke så skal du. Saturn i skorpionen løfter trollet opp i lyset, så det sprekker. Her blir våre personlige svakheter blottstilt på godt og vondt. Vår mangel på etikk og moral, våre egoistiske og primitive sider blir naglet til veggen, til spott og spe, slik at vi alle kan se fanden selv i hvitøyet. Den Greske tragedie som utspiller seg i flere akter, med hele verden som publikum, illustrerer poenget og alvoret. Det er mange små og store griser eller PIIGS land i samme båt som Hellas.

Menneskeheten testes

Med Saturn, Karmas herre, i skorpionen de neste par år er tiden kommet for en grunnleggende og smertefull testing av menneskeheten. Karmakontoen skal gjøres opp. Det finnes ingen snarvei ut av krisen. Arbeidsplassene i vesten forsvinner, gjelden forfaller og ingen vil betale. USA trykker derfor penger i en slik fart at de går B-gjengen en høy gang. Dette reduserer verdien på dollaren, eksporten øker og dermed trygger de sine egne arbeidsplasser på bekostning av andre. Samtidig beskylder de Kina for å manipulere sin valuta. Et spill for galleriet. Kina fungerer som en internasjonal utgave av NAV. De kjøper statsgjeld, Afrikas råvarer og vestens beste selskaper på billigsalg. På den måten hjelper de oss med penger, slik at vi kan fortsette å kjøpe alle deres ulovlig kopierte produkter. Dermed trygger de sine arbeidsplasser. Dagdrømmerne håper at Kina, Brasil og oljefondet kan fylle opp EU sitt kredittkort med mer cash. Shop until you drop. Brød og sirkus. Hellas, Italia, Sverige, mfl. arrangerer loppemarked på sine statlige eiendeler i et desperat forsøk på å holde kreditorenes krav om høyere rente på armlengdes avstand. Banker og finansfolk sniker seg unna merverdiavgift og får hele gevinsten når det går bra. Når de gjør det dårlig sender de regningen til politikerne og videre til skattebetalerne. Konkurs og fengselsstraff ville være mer passende. Politikere stjeler dermed fra folket og skattebetalerne når de tryller fram krisepakker til sine venner i bankene, raskere enn julenissen kunne klart det. Krisepakker løser ikke krisen. Dette kaller Arbeiderparitet og SV for sosialisme. Lenger unna sannheten kommer en ikke. Hvor ble det av demokratiets legitimitet?

Siktemålet for mange nasjoner er nå å redde arbeidsplasser, skape ny vekst samt å ta et oppgjør med fortiden hvor vi har levd over evne. Talende nok er fedme blitt så utbredt at verden snart går under av den grunn alene. Tid for slankekur. Motkreftene er imidlertid meget sterke. De høres klart og tydelig når det argumenteres for null rente så lenge vi lever og opptak av enda mer gjeld, slik at vi kan fortsette som narkomane på gjeld. Store eneboliger er jo en menneskerett her i Norge, så rentefradrag må vi jo selvfølgelig ha på toppen av det hele. Dette favoriserer de med høy inntekt som kan betjene store lån og har overhodet ingen ting med sosialisme å gjøre. I Tyskland er det nesten ingen som eier egen bolig. Vi får den heller ikke med oss i graven. Likskjorta har ingen lommer.

De som leder og styrer verden i dag vil nødig innrømme at de har kjørt skuta på grunn. De forsøker å dekke til fadesen. De vil bli gjenvalgt. De vil trygge sine egne jobber og millionbonuser. De meler sin egen kake. De holder på status quo. De håper at klimaproblemer, stigende arbeidsledighet, sosial nød og uro ikke skal utarte seg. Opprøret i London, i Egypt, Gadaffis fall, Occupy Wall Street bevegelsen, kraftig økning av overgreps-voldekter i Norge, alle utført av innvandrere, massedrap på Utøya og bomber i regjeringskvartalet viser med all mulig tydelighet at det ulmer kraftig under overflaten. De som ønsker å skyve enorm statsgjeld og like store pensjonsforpliktelser over på ungdommen, framtidens skattebetalere, har et virkelighetsabonnement uten realisme og moral. De unge er nemlig langt færre enn de eldre og de står uten jobb. I Spania er nær femti prosent av de unge mellom 15-25 år arbeidsledige. Snittet for EU er over tjue prosent og andelen stiger. Hvordan skal de da klare å betale regningen for foreldrenes uansvarlige fest på lånte penger, som definitivt er slutt?

Veien videre

Med Pluto i steinbukk og Saturn i skorpionen står mange individer, organisasjoner og nasjoner med begge beina i komposten eller i Nissemyra. Få ser veien ut. Her skal vi skissere to mulige retninger. Den ene innebærer en langt større grad av edruelighet, seriøsitet, nøysomhet og ansvarlighet enn det vi har i dag. Steinbukkens dyder. De som ikke evner å feie for egen dør og holde orden i eget hus og som snylter på fellesskapet, vil bli satt på pinebenken, på hestekur, spissrotgang og det som verre er. Bukkene skal skilles fra fårene. Fårene eller PIIGS landene er allerede der i dag og flere ramler snart ned i grisebingen. Dette vil ta meget lang tid, gi en gradvis bedring og ha en oppdragende virkning som forhåpentligvis varer lenger enn til neste valg. Hvert enkelt menneske må bli flinkere til å tøyle sitt begjær etter forgjengelig jordisk gods og gull, skorpionens styrke. Vi må alle utvikle og forløse våre talenter og omsette dette til bærekraftig arbeid og ny vekst. Hvit magi. Grønn teknologi og energi kan gi nye arbeidsplasser og spennende omstilling. Dette krever at primitive, fossile mastodonter og blinde, oljekåte politikere tar sitt ansvar på alvor. Det gjør de ikke i dag. Forhåpentligvis ser oljerike sovepute-nasjoner at det er uklokt å satse alt på nye gigantfunn. Selv disse tar slutt og hva skal vi leve av da? Nasjoner uten olje vil fort være mye lenger framme med fremtidens bærekraftige industri og løsninger. Overnasjonale organer som har makt bak kravene og vilje til å utøve den, kan bidra til langt tettere og bedre integrasjon både i EU og i verden. Både på klima og finans politikk. Dette vil alle tjene på.

Den andre veien er en fortsettelse av den blindvei vi allerede går på hvor nye ingredienser kan være et euforisk EU som girer og blåser opp sine krisefond som gassballonger og en global pengetrykkingsfest, slik USA allerede har begynt med. Da vil inflasjon kunne trylle gjelden bort som dugg for solen. Dette har mange svært uheldige konsekvenser. Kontanter blir lite verdt. De som møysommelig har spart og lånt ut, blir ranet. De som er narkomane på gjeld får ingen læring og utvikling. Finanskrisens samfunnsøkonomiske og menneskelige kostnader er så vanvittig høye at ingen med vettet i behold vil ha en gjentagelse eller videreføring av dette regimet og scenarioet. Vi er nødt til å spørre om det i det hele tatt finnes argumenter for en lånefinansiert privat økonomi? Stikker vi fingeren i jorden oppdager vi at ulempene er langt større enn fordelene for alle andre enn bankene. Det er beskrivende for vår tid at banksjefer som tidligere var svært så restriktive i sin utlånspraksis nå mener det er usosialt å kreve femten prosent egenkapital fra låntagere. Kanskje ikke så rart når de spiller monopol med våre avdrag og skattepenger.

Skrevet av Gisle Henden.